KKKIB&B, treningsfilosofi!
Skal vi tenke nytt eller skal vi gå i doperenes sko?
Den siste tiden har innehold svært positive trender for sykkelsporten! For alle rene utøvere har det de siste årene blitt «lettere» å hevde seg. Som utøver er det utelukkende positivt, men de samme utøverne, må utstå hån og mistanker, noe som er trist og en følge av vår tids tabloide verden. Jeg er sikker på at visse kan utvikle det som skal til, også som ren utøver. Det har tross alt skjedd mye de siste 4-6 årene.
Hva med treningen?
Bør den legges om, eller skal vi fortsette i samme oppleste og vedtatte sannhet om at en syklist må sykle minst en gang rundt jorda hvert år osv. Mange lange og til dels harde økter er det som fører frem. Jo det er en farbar vei, men de ligger mange trenings-lik i grøfta også, noe det også gjør med andre system. Mye trening er bra for de som overlever et slikt regime, men man må spørre seg om de kunne vært ennå bedre, med en slik treningsmotivasjon brukt annerledes. Noe frafall vil det alltid bli, vanlig frafall i junior er sikkert over 75 %. Det har skjedd noe siden Coppi, Dag-Erik og Dag-Otto kjørte, kanskje ikke fysiske krav og at det er renere, men det har blitt enkelt for utøvere og treningsapparat å registrere, styre og FÅ UT MEST MULIG OVER TID AV UTØVEREN, ren! Det tar faktisk utøveren kun ett minutt å plugge i Garmin’en i PC’en, laste opp økta i TrainingPeaks med Device Agent, utøveren behøver ikke logge inn engang, trener og andre kan da se på resten og dermed redde utøvere fra stupet, se svakheter i ritt, se svakheter i ytelse, diskutere styrker og vise utøveren at her er det bra, her er det problem, dette tåler du ikke, du er i for bra balanse osv osv, men det krever ett minutt av utøverens dag og vi må forstå det vi ser.
Det som skiller en ren utøver fra en uren utøver er at han trenger mer tid, dels fordi han ikke tåler like mye, det hovedsakelig fordi han restituerer langsommere. Dermed må man være i et system som tilgodeser balanse mellom treningsstress og restitusjon, ikke bare fra dag til dag, men i hele karrieren.
Jeg er overbevist om at det derfor må tenkes i andre baner enn at en syklist skal trene så fordømt mye. En syklist må trene smart også, men mye ja! Personlig blåser jeg i timer og kilometer bare det er utført med hensikt og det du kan klare over tid. Jeg ser ofte at en langtur koster, selv eliteutøvere, ofte over 250-300 TSS! Til sammenligning koster en typisk terskeløkt ca 130 TSS, muskulærstress og restitusjonstid kan det være forskjellig, særlig hvis terskeløkta er kjørt for høyt, men det samme gjelder for en langtur. Uansett må økter treffe hverandre!
Treningsbelastning = Volum X Intensitet
(TSS baserer seg på Intensitetsfaktor som er basert på variabiliteten og intensiteten, samt tiden man har utstått belastningen. TSS, Training Stress Score er et begrep som er registrert av www.trainingpeaks.com, du kan lese mer om TSS her).
Jeg tror intensitetskontroll, balanse, bolklegging, lang tidshorisont og at treningsperiodene blir lange nok, særlig for de unge utøverne, er avgjørende ingredienser i en ny sykkelverden. Vi kan ikke kvele de unge først med ¾ rundt jorda og deretter krydre det med ritt fra februar til oktober. Det jeg prøver å si er at U23 og under må få lange nok treningsperioder uten ekstern ad-hoc styring og krav, ritt ja, men med treningsmål! Jeg er redd vi mister mange store på veien hvis vi bare trykker på i samme mønster som de som jukset. GI DE UNGE TID!
Vi må sende arven etter doperenes treningskultur og rittsesong, sportsjefer som hyler og krever prestasjon hele tiden, i retur og tenke «nytt»! Et opplegg for dagens unge bør inneholde:
- Balanse fra dag til dag, uke til uke og periode til periode. Krever planlegging og OPPFØLGING.
- Intensitetskontroll. Streng intensitetskontroll og at de harde øktene treffer i forhold til hverandre.
- Nok tid for utvikling. Ikke se på timer og kilometer, men hva utøveren blir utsatt for.
- Treningsperioder/bolker med struktur, de kan inneholde ritt, men da med treningsmål på netthinnen!
- Rittplanlegging (ikke alle i et lag må prestere på sitt ytterste nivå i hvert ritt, noe som er umulig uansett).
- Vi må være langsiktige, det tar 10 år å lage en mester, noen uker å ødelegge en.
- Vi må se på hva som er viktigst å utvikle når (ikke bare i løpet av et år, men også kontra alder og kjønn).
- Sportsjefer må tilgodese utøvere med nok treningsperioder i løpet av et år. Selv om «det er laget som betaler lønna», det er utøverne som skal levere reklameverdien så derfor må de få utvikle seg, reklameverdien til en slik utøver er 10 ganger større enn 10 mediokre nedkjørte utøvere. Man kan argumentere med at «det kommer alltid noen opp», «kynisk og lite utviklende for sykkelsporten» sier jeg. Det er for utøverne sin skyld vi andre er med.
- Landslag ala ski er ikke en god vei å gå, de lokale klubbene må heller få ressurser og kunnskap, og hvilke krav som settes for representasjon, det er ikke noen vits i å sende en utøver til Tour de l’Avenir med mindre FTP enn 5,5 watt/kg for eksempel, hvis de ikke bare skal på treningsleir da. Sykkel er så mye mer sammensatt og det er så mange forskjellige løyper/rittyper at man må plukke riktig utøver til riktig representasjon. Petter N er for eksempel for tung til å vinne Tour de Ski, Sundby kan gjøre det, men alt er mulig i en OL sesong med russere på hjemmebane og en Cologna som lærte av 2013 og en Marcus som passer suverent i OL-løypene. (Tok eksempel fra ski da det virker som om det er det som er forståelig i Norge;-))
- Landslagssjefer må komme med samlinger/samlingsopplegg tidlig nok slik at dette kan arbeides inn i den enkeltes treningsprogram! D.v.s seinest i oktober!
Etter alt dette så må jeg vel prøve å sammenfatte et enkelt treningsprinsipp….. ikke bare komme med oppgulp;-) Synser man må man også komme med forslag….
KKKIB&B er mitt forslag, KISS er et annet, «Keep It Simple, Stupid!» som kan gå, men det er som ordet sier, på lykke og fromme, særlig hvis man gjør det med rullgardinen nede.
Seriøst så mener jeg KKKIB&B sammenfatter det meste av treningsfilosofien som vi står for.
KKKIB&B , skal ikke leses som Kebab, men kan leses som the Key Bob! (haha),
Jeg mener at punktene står i prioritert rekkefølge for å oppnå suksess, men B & B er ingredienser i de fire første bokstavene, og at de to siste K’ene går hånd i hånd, men for unge utøvere er det viktigst å utvikle grunnkapasitet før arbeidsøkonomi fordi de da tar vare på sin enorme utviklingsevne som ung her, det andre kommer uansett.
KKKIB&B oversatt:
Kontinuitet, det viktigste er at det trenes jevnt og trutt, ikke skippertak!
Kvalitet, på alle økter, ikke bare intervalløkter, det betyr ikke at du ikke kan ha det gøy! Kvalitetsmoro er jo også gøy;-) –men det bør være intensitetskontroll, altså korrigere seg på neste økt osv
Kvantitet, mengde må bygges over år, fordi trening handler om en ting «Adapsjon til et høyere nivå»! Trappa må tas steg for steg.
Individualisering, tilpasse KKK til den enkelte og det må læres av trenerteamet og den enkelte over litt tid, det betyr, at man må vite mye om utøveren, watt, testing, loggføring!
Belastning, belaste det utøveren tåler i en gitt periode, krever alle punktene over for å få det til! Belastning kan være hva som helst, men jeg foretrekker bolklegging av belastningstype.
&, For å knytte sammen de to viktige B’ene!
Balanse, dvs balanse fra år til år, periode til periode, uke til uke, dag til dag, økt til økt, men også evnen til å balansere «Rest On Demand», d.v.s. ta en Petter hvile når du har fått nok selv om det er planlagt annerledes, men det må aldri bli en hvilepute for DÅRLIG trening! Da er du ikke motivert nok og bør finne deg noe annet å satse på.
Kibåb er ikke så enkelt som det høres ut, men for utøveren tar det kun ett minutt. Det krever kontinuitet i trener/støtteapparatet og noen verktøy: En treningsdagbok som forstår watt, som kan beregne stress/restitusjon på forskjellige måter, wattmålere/ruller og en utøver som vil bli best mulig, ikke i morgen, men best mulig på høyden av sin karriere, og forstår at «Det blir aldri lettere, det går bare fortere!» m.a.o. jobben må gjøres, alltid!
Intensitetskontroll/forståelse.
Mye ja, så mye du tåler, over tid, men smart!
J ole.k som sikkert får Norsk Språkråd på nakken…..






